Kultur av New Zealand
Kulturen til New Zealand er en syntese av urfolk māori, koloniale britiske, og andre kulturelle påvirkninger. Landets tidligste innbyggere brakte med seg skikker og språk fra Polynesia, og i løpet av århundrene med isolasjon utviklet de sine egne maori- og moriori-kulturer.
Britiske kolonister på 1800-tallet brakte vestlig kultur og hadde en dramatisk effekt på de innfødte innbyggerne, og spredte vestlige religiøse tradisjoner og det engelske språket. Over tid dukket en distinkt PākehÁ eller New Zealand europeisk kultur opp.
Māori og Pākehā
Polynesiske oppdagelsesreisende nådde øyene mellom 1250 og 1300. I løpet av de påfølgende århundrene med polynesisk ekspansjon og bosetning, utviklet maorikulturen seg fra sine polynesisk røtter. Maoriene etablerte separate stammer, bygde befestede landsbyer (pā), jaktet og fisket, handlet varer, utviklet jordbruk, kunst og våpen, og holdt en detaljert muntlig historie.
På et tidspunkt migrerte en gruppe māori til Rēkohu, nå kjent som Chatham-øyene, hvor de utviklet sin distinkte Moriori-kultur. Regelmessig europeisk kontakt begynte fra 1800, og britisk innvandring fortsatte raskt, spesielt fra 1855.
Europeiske kolonister hadde en dramatisk effekt på maoriene, og brakte kristendommen, avansert teknologi, det engelske språket, regneferdighet og leseferdighet. I 1840 signerte maorihøvdingene Waitangi-traktaten, som hadde til hensikt å gjøre det mulig for stammene å leve fredelig med kolonistene.
Etter flere hendelser brøt imidlertid krigene på New Zealand ut fra 1845, og maoriene led tap av land, delvis gjennom konfiskering, men hovedsakelig gjennom omfattende og omfattende salg av land. Maoriene beholdt sin identitet, og valgte for det meste å leve adskilt fra nybyggere og fortsatte å snakke og skrive maori.
Moderne New Zealand
Med massemigrasjon fra Europa, høy maoridødelighet og lav forventet levealder for maorikvinner, sank den innfødte befolkningen mellom 1850 og 1930, og ble en minoritet. Europeiske newzealendere (Pākehā), til tross for deres beliggenhet langt fra Europa, beholdt sterke kulturelle bånd til «Moder England».
Disse båndene ble svekket av det britiske imperiets fall og tap av spesiell tilgang til britiske kjøtt- og meierimarkeder. Pākehā begynte å skape en egen identitet påvirket av deres banebrytende historie, en landlig livsstil og New Zealands unike miljø.
Pākehā-kulturen ble utbredt etter krigene, men etter vedvarende politisk innsats ble bikulturalisme og Waitangi-traktaten en del av skolens læreplan på slutten av 1900-tallet, for å fremme forståelsen mellom maoriene og Pākehā.
Mer nylig har New Zealand-kulturen blitt utvidet av globalisering og innvandring fra Stillehavsøyene, Øst-Asia og Sør-Asia.
- Den største kulturelle innflytelsen i New Zealand forblir vestlig, med et sterkt fokus på demokrati og egalitarisme.
- Maorikulturen fortsetter å være en viktig del av den nasjonale identiteten, med pågående innsats for å anerkjenne og ære maorispråket og maoritradisjonene.
- Kunst og kreativ sektor bidro med 14,9 milliarder dollar til New Zealands BNP for året som slutter mars 2022.
Denne artikkelen er skrevet med AI-hjelp basert på flere nyhetsrapporter og gjennomgås av redaksjonen vår i tråd med våre redaksjonelle prinsipper. Redaksjonelle retningslinjer · Tips og kontakt
Kommentarer 0